I høst kommer jordkartleggere fra NIBIO til Snåsa kommune for å utføre jordkartlegging på fulldyrka og overflatedyrka jord. Hvis du ser en person ikledd gul refleksvest ute på jordet, er sannsynligheten stor for at du ser en jordkartlegger i arbeid. Jordkartlegging har blitt utført på 60 % av landets fulldyrka og overflatedyrka jord. Nå står altså Snåsa kommune for tur.
NIBIO er et av Norges største forskningsinstitutt og er eid av Landbruks- og matdepartementet. NIBIO har det nasjonale ansvaret for jordkartlegging på fulldyrka og overflatedyrka jord. Fra jordkartleggingen lages det kart som kan benyttes som beslutningsgrunnlag for bruk av jordressursen.
I samarbeid med Statsforvalterne og kommunene er det satt opp en langsiktig plan for når de forskjellige kommunene skal kartlegges og hvilke områder i kommunene som skal prioriteres. I Snåsa kommune er det 36 131 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord (Arealbarometeret). Mesteparten av denne jorda skal kartlegges i år.
Bruksnytte
Temakartene fra jordkartleggingen er kunnskapsgrunnlag for beslutninger innen agronomi, arealplanlegging, klimatilpassing og miljøspørsmål innen jordbruket. Både forvaltning, næring, rådgivingstjeneste og forskning er brukere av kartene. Temakartene er tilgjengelige som både nedlastbare datafiler og nettbaserte tjenester i GeoNorge. De ligger også fritt tilgjengelig på fagområde Jordsmonn på NIBIOs kartportal Kilden (https://kilden.nibio.no). To av temakartene ligger også på kartløsningen Gårdskart (https://gardskart.nibio.no).
Erosjonsrisikokart er et eksempel på ett av temakartene. Dette kartet er et viktig hjelpemiddel for landbruksforetak og forvaltning. Temakartet brukes ved planlegging av tiltak mot erosjon og ved tilskuddsutmåling til erosjonsdempende tiltak.
Et annet eksempel er temakartet Organisk materiale. Kunnskap om jordsmonnets innhold av organisk materiale er nyttig for drifta på den enkelte gård. Organisk jord har stor evne til å lagre vann. Ved et høyt vanninnhold har organisk jord liten bæreevne. Slik jord kan derfor være ekstra utsatt for utvikling av kjørespor og pakking under våte forhold. Innhold av organisk materiale kan også ha betydning for valg av vekster på et jordbruksareal.
Jordkartleggerens arbeidsdag
Jordkartleggeren begynner dagen med å reise ut til jordene som står for tur til kartlegging, og har med seg felt-PC og jordbor som eneste hjelpemidler. Jordkartleggeren starter opp med å skaffe seg oversikt over arealet som skal kartlegges og vurderer de jordsmonndannende prosessene som har formet jorda. Dels studeres flybilder og annen grunnlagsinformasjon som er tilgjengelig på felt-PC-en og dels betraktes landskapet visuelt. Jordsmonnet fra de øverste 20 centimeterne hentes deretter opp med bruk av jordboret. Første trinn i dette arbeidet er å kjenne på jorda med fingrene, for å bestemme teksturen/kornstørrelsen på jorda. Er kornstørrelsen grov som sand, eller er den fin som leire? Jordas farge studeres også. Videre vurderes innhold av organisk materiale, naturlige evne til å bli kvitt overflødig vann, steininnhold med mer. Så sant det er mulig borrer jordkartleggeren seg ned til 1 meters dybde, og undersøker jordegenskapene sjiktvis fra overflaten og nedover i jorda. Etter flere borstikk forskjellige steder på arealet identifiserer jordkartleggeren hvilken jordtype som dominerer. Jordkartleggeren tegner så utbredelsen av jordtypen inn på felt-PC-en, og avgrenser jordtypen fra andre jordtyper den grenser mot.
Kartleggingsarbeidet er en tidkrevende prosess som innebærer mange vurderinger og tolkninger i løpet av en arbeidsdag. Avhengig av jordas kompleksitet, og reiseavstand mellom jordarealene, kartlegger en jordkartlegger 200-500 dekar per arbeidsdag.
«Å ha kunnskap om ressursgrunnlaget, og å ta vare på jorda, har alltid vært viktig for å drive jordbruk og produsere mat. Jordkartlegging er en grunnstein for dette arbeidet. Jordkartlegging har foregått i over 40 år i Norge, og dette arbeidet blir bare viktigere.»
Helene Stav er leder for jordkartleggingsarbeidet i Snåsa kommune.