Hvordan skal Snåsa kommune sikre helse-, omsorgs- og sosiale tjenester når ekstraordinære hendelser rammer? Plan for helsemessig og sosial beredskap 2024–2027 beskriver hvordan kommunen er organisert for å håndtere kriser, ulykker, sykdomsutbrudd og andre alvorlige hendelser, slik at innbyggerne får nødvendig hjelp og oppfølging når det trengs mest. Gjennom forebygging, samarbeid og godt planlagt beredskap skal kommunen bidra til trygghet og sikkerhet for hele befolkningen.
Snåsa kommune skal være forberedt på å håndtere ulykker, kriser og andre ekstraordinære hendelser som kan påvirke innbyggernes helse, trygghet og velferd. Plan for helsemessig og sosial beredskap beskriver hvordan kommunen skal sikre nødvendige helse-, omsorgs- og sosiale tjenester når samfunnet settes under press.
Planen bygger på nasjonale krav til beredskap og er en del av kommunens samlede beredskapsarbeid. Den skal bidra til at kommunen raskt kan omstille seg, samarbeide med andre aktører og bruke tilgjengelige ressurser på en effektiv måte dersom en krise oppstår.
Formål
Hovedmålet er å beskytte liv og helse og sikre at alle som bor eller oppholder seg i kommunen får nødvendig hjelp, også i situasjoner som ligger utenfor normal drift. Kommunen skal kunne opprettholde viktige tjenester og samtidig håndtere ekstraordinære behov som følger av en større hendelse.
Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:
- Ansvarsprinsippet – den som har ansvar i det daglige har også ansvar i kriser.
- Nærhetsprinsippet – hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå.
- Likhetsprinsippet – organiseringen under en krise skal ligne mest mulig på den vanlige organisasjonen.
- Samvirkeprinsippet – kommunen skal samarbeide tett med andre relevante aktører.
Beredskapsplanen bygger på kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som vurderer hvilke hendelser som kan få størst konsekvenser for innbyggerne og kommunens tjenesteyting.
Blant de viktigste hendelsene kommunen forbereder seg på er:
- Pandemi og større smitteutbrudd
- Langvarig personellmangel i helse- og omsorgstjenestene
- Bortfall av digitale systemer og kommunikasjon
- Strømbrudd og energiknapphet
- Brann ved helsehus eller omsorgsinstitusjoner
- Masseskadesituasjoner og større ulykker
- Trafikkulykker, farlig gods og akutt forurensning
- Flom, skred og ekstremvær
- Svikt i drikkevannsforsyningen
- Atomulykker og andre alvorlige samfunnshendelser
Analysen viser at særlig personellmangel, pandemier, svikt i digitale systemer, utstyrsmangel og langvarige strømbrudd kan ha stor betydning for kommunens evne til å levere tjenester.
Ved alvorlige hendelser aktiveres kommunens kriseorganisasjon. Kommunal kriseledelse samarbeider med politi, brannvesen, ambulansetjeneste, helseforetak, frivillige organisasjoner, Statsforvalteren og nabokommuner.
Flere kommunale tjenester har sentrale roller i beredskapsarbeidet:
- Legetjenesten og kommuneoverlegen
- Pleie- og omsorgstjenesten
- Helsestasjon og helsesykepleiere
- Tjeneste for psykisk helse og rus
- Barneverntjenesten
- Psykososialt kriseteam (POSOM)
- Skoler og barnehager
Kommunen har også etablerte samarbeidsavtaler og rutiner som gjør det mulig å mobilisere ekstra personell og ressurser ved behov.
Ved alvorlige hendelser kan mennesker ha behov for støtte utover den akutte medisinske hjelpen. Kommunens psykososiale kriseteam (POSOM) kan derfor aktiveres for å gi omsorg, støtte og oppfølging til skadde, pårørende og andre som er berørt.
Erfaring viser at tidlig oppfølging kan redusere risikoen for psykiske senvirkninger. Teamet samarbeider med helsevesen, politi og øvrige hjelpetjenester for å sikre nødvendig oppfølging både under og etter en hendelse.
Dersom mennesker må evakueres fra hjem eller oppholdssted, har kommunen planer for mottak og oppfølging av evakuerte og pårørende gjennom egne evakuerte- og pårørendesentre (EPS).
Kommunen disponerer flere lokaler som kan brukes ved kriser, blant annet helsehuset, skoler, samfunnshus og andre kommunale bygninger. Ved større hendelser samarbeider kommunen også med frivillige organisasjoner og lokale aktører om innkvartering, informasjon, matservering og praktisk bistand.
Forebygging er en viktig del av beredskapen. Kommunens arbeid med folkehelse, smittevern og miljørettet helsevern skal bidra til å redusere risikoen for sykdom og sikre trygge og gode levekår.
Kommunen har egne planer for håndtering av smittsomme sykdommer, pandemier og andre situasjoner som kan true befolkningens helse. Kommuneoverlegen har en sentral rolle i dette arbeidet.
Som del av forvaltningsområdet for sørsamisk språk har Snåsa kommune et særlig ansvar for å ivareta sørsamisk språk, kultur og identitet også i beredskapsarbeidet.
Kommunen arbeider for at tjenester innen helse, omsorg og krisehåndtering skal være likeverdige og tilpasset den samiske befolkningens behov. Økt kulturkompetanse blant ansatte er en viktig del av dette arbeidet.
God beredskap krever jevnlig trening og evaluering. Kommunen gjennomfører derfor opplæring og øvelser for ansatte, samtidig som planer og rutiner oppdateres i takt med nye erfaringer og endrede risikoforhold.
Planen revideres minimum hvert fjerde år, og erfaringer fra øvelser, reelle hendelser og endringer i samfunnsbildet brukes til å styrke kommunens beredskap.
Les planen i sin helhet ved å trykke her. (PDF, 687 kB)
Denne siden er utformet med hjelp av KI.